Are You Becoming a “Productive” Moron? - Stepcase Lifehack: “A recent article in the New York Times on recent research by Intercall, noted that 30% of workers in the U.S. who use technology to do their jobs feel the need to stay connected to work 24/7, even during weekends, breaks and holidays. One in two workers also say that taking time off is becoming increasingly challenging.

Today, 25% of workers think that their supervisors expect them to be online and connected to work after hours and that their job security depends on this. Almost 15% of respondents say that they plan to attend at least one work-related call or web meeting during their next vacation and 17% say that it is frowned upon if they don’t connect to work during their vacations.

I’d like to make a bet.

Without the active intervention of management in your company, these numbers are only going to get worse. They are fuelled by fears and anxieties that have increased during this recession, and technology has allowed bad habits to spread across companies like wildfire.

Turning the ship around is no easy task.

After all, where does the accountability for “worker productivity” lie in most companies? Is it with line managers? The CEO? The CFO? Someone in Human Resources?

It’s one of those issues that’s likely to continue to fall through the cracks, and anyone who does try to change it is faced with the fact that they’ll need the consensus of a number of executives and managers in order to turn things around. In other words, there will have to be public, broad agreement to not send or reply to emails, IM’s and text messages after 12am and before 6am.

Until that happens, more workers will feel like they need to connect to work 24/7, and more managers will make employees feel as if they need to be online and connected after hours, and even more will believe that their job security relies on adopting behaviors modeled by the productive moron.

In the meantime, corporate productivity will continue to suffer as more employees are given smartphones, and bad habits become defacto operating standards.”

Feide-innføring i Klæbu kommune. Både litt merkelig og morsomt at det en jobber med påvirker jobbingen i veldig mange kommuner for tiden... Og nå er det vel bare fire fylkeskommuner som ikke er ferdige med innføringen. Påvirker rundt 800.000-900.000 elever og lærere rundt omkring i landet - forhåpentligvis til det bedre om det gjøres riktig.

Ukens it-sjef | It-sjefen som gjør det meste: “- Hva er den viktigste utfordringen din i jobben akkurat nå?

- For det første er vi i anskaffelsen av BAS (Brukeradministrativt system) i tilknytning til Feide. Vi er også spente på hva som skjer med vertskommuneavtalen vi har med Trondheim, som gir oss mulighet til å kjøpe tjenester fra dem. De er i ferd med å sende ut kravspek til nye leverandører på drift, og det er litt usikkerhet i Trondheim om tildeling av avtalen. I tillegg har vi hatt en skikkelig ryddesjau på serverrommet i overgang fra fysiske til virtuelle servere.”

Etter et sinnsykt travelt halvår med omorganisering er en nå over i ny organisasjon og "ny" jobb. Egentlig samme jobb da, men... Høsten har gått med til å ha mange roller og mange møter. Litt for mange kanskje... Teknisk leder, ansatt, leder i lokal Teknagruppe, delta i gruppe for tekniske fellesløsninger. Blitt lite faglig arbeid i det siste.

Så nå jobber en ikke i UNINETT ABC lenger, men i Senter for IKT i utdanningen sammen med folk fra tidligere ITU, utdanning.no og noen fra Utdanningsdirektoratet.

Forhåpentligvis blir det mer faglig jobbing i tida fremover selv om det er mye senterarbeid som står igjen ennå. Mitt personlige mål - få på plass ny feidespesifikasjon for grunnopplæringa i løpet av måneden. Ting har tatt lang tid, men endelig er den like rundt hjørnet.

Etter en stille periode har reiseåret begynt i igjen. Denne uka var det først to dager sammen med veiledningsnodene våre og noen kommuner fra Det Digitale Trøndelag på Gardermoen. Holdt en presentasjon om et par nye teknologiløp som skal kobles mot Feide.

Dagen etter fortsatte turen inn til Oslo med et møte med DIFI og et med Vigo.

Det så ikke helt sånn ut da vi var der...

Så var det rett tilbake til Gardermoen og fly til Flesland. Torsdag var jeg med veiledningsnoden vår i Hordaland inn til Odda hvor vi presenterte Feide for et knippe Hardangerkommuner. Presentasjonen min handlet stort sett om hva identitetsforvaltning er og hva Feide var selvfølgelig.

Torsdags kveld bar det hjemover. Fredag ble en kort arbeidsdag, med et FlashMeeting med Standard Norge og prøve å komme seg gjennom masse e-poster. Backloggen med oppgaver begynner å bli lang nå, men håper å få tømt køa i løpet av neste uke.

Så var det plutselig nytt år igjen og siste dag av ferien. Det har vært herlig stille den siste måneden med jul, litt ferie og resten avspasering. Om noen savner svar på e-poster så er det fordi jeg ikke har lest jobbrelatert e-post på flere uker.

Jobbmessig er det vel et stort spenningsmoment for oss i UNINETT ABC - Hva skjer i forbindelse med opprettelse av nytt "Senter for IKT i utdanningen". Vi får bare vente og se. Ellers blir det nok stort sett de samme oppgavene neste år som i år vil jeg tro med en del Feide-jobbing mot kommunene, standardiseringsarbeid i K-186 og arbeid med andre arkitekturelementer for utdanningssektoren.

I utgangspunktet vil jeg skrive om jobbrelaterte ting på vår nye blogg på blogg.uninettabc.no. Her vil det sikkert komme mer av ting som opptar meg generelt, inkludert mine IKT-fagområder, men da er det mine meninger adskilt fra jobben sånn sett.

Så får jeg sette i gang litt forskjellige småprosjekter utover året regner jeg med. Fortsette bygginga av hytta med familien, fotografering, litt småprogramering på fritida om jeg finner noe fornuftig å lage.

Nå som vi i UNINETT ABC har begynt å blogge må jeg jo finne ut hvor jeg skal skrive jobbrelaterte innlegg. Skal jeg dobbelposte eller hovedsaklig blogge der og kanskje med en teaser på privatbloggen? Hmmm... Jeg får se litt på det og så blir det vel en rutine på det etterhvert...

Og så er vi plutselig både på Twitter og på Facebook også.

Merkelig kjent utseende på den UNINETT ABC bloggen gitt...

Dette er historien om hvordan Tor begynte med fiskeoppdrett. Eventuelt er det historien om hvordan uheldige sikkerhetsvalg fører til uforutsette hendelser. Men mest kanskje om Tor, kompisen Ronny og laksen.

En gang var Tor og Ronny bestevenner. Dessverre endte vennskapet brått sent en lørdagskveld i slutten av første videregående da Lise, Ronnys kjæreste, fant ut hun likte Tor bedre enn Ronny.

De gikk alle tre på Katta og mente selv de hadde strålende karrierer som advokat, lege og IKT-konsulent foran seg. Uheldigvis for Tor var det Ronny som hadde siktet seg inn på IKT-karrieren.

Noen dager etter den skjebnesvangre lørdagskvelden var Tor innom skolebiblioteket for å skrive ut matteleksa fra LMSet. De fem PCene sto på rekke og rad like ved inngangen, under strengt oppsyn av bibliotekaren. Noe beklemt smøg Tor seg ned i stolen foran den eneste ledige maskinen. Beklemt fordi på den ene siden hadde han nå hadde Ronny på PCen til høyre og Lise trippende utålmodig utenfor døra til venstre for seg.

PCen var ferdig innlogget som vanlig så det var bare å fyre opp nettleseren. Firefox, for det var jo sikrere enn de andre. Påpasselig med å huske s'en i https logget han seg inn på LMSet. Etter at lærerne hadde begynt å føre inn karakterer i læringsplattformen måtte de alltid logge inn i to runder. Først brukernavn og passord, og så kom det et engangspassord på mobilen som de måtte skrive inn. Litt irriterende tungvint, men sikrere da. Tor skrev ut leksa på printeren til bibliotekaren, trykket på logout-knappen i LMSet og i tillegg hadde lukket nettleservinduet han hadde åpnet. Raskt rev han med seg papiret og sprintet ut til Lise.

Med et olmt blikk etter de to rullet Ronny bort til PCen som Tor hadde brukt og trykket på noen taster. Et tilfreds glis bredte seg og mens Tor hadde litt kvalitetstid med Lise hadde Ronny litt kvalitetstid han også... Med PCen Tor hadde brukt.

Sommeren ble ikke helt den Tor hadde tenkt seg. Først viste det seg at Lise ikke var helt til å stole på. Når sommerferien hadde begynt reiste hun og noen venninner til Spania, og etter Facebook-bildene å dømme hadde de det veldig... gøy... der nede.

Men i tillegg kom det et par urovekkende meldinger, og et brev han ventet på var sårt savnet. Først dukket det opp et brev fra Kemnerkontoret som påstod at selvangivelsen helt tydelig inneholdt klare feil og mangler. Dette syntes Tor var veldig merkelig i og med at han hadde sett over det han hadde fått tidligere på året og brukt den kjekke "stilltiende samtykke"-funksjonen som nå hadde kommet. Men nå var han altså kalt inn til møte.

Og så fikk Tor SMSen om at han hadde kommet inn på neste trinn på videregående. Han ble noe paff når han skulle gå inn og akseptere tilbudet. Han kunne ikke huske å ha søkt på havbruk på Frøya vgs som sitt første og eneste valg... Og brevet fra lånekassen om at stipend og lån for neste skoleår var i orden hadde jo ikke dukket opp ennå...

Det Tor aldri fant ut av var at når han gikk fra den åpne PCen og trodde han hadde logget ut fra LMSet hadde ikke nettleserprosessen blitt drept. Et annet vindu lå minimert og innloggingssesjonen var fremdeles gyldig og Ronny hadde fritt spillerom til å omforme Tors karriere fra lege til havbruk og lakseoppdretter.

Og moralen i dagens historie... Først av alt: Ikke stikk av med dama til en nerd. Det kan slå hardt tilbake.

Men også:

• Ikke alle funksjoner i en tjeneste er nødvendigvis på samme sikkerhetsnivå. Det kan da være uheldig å bruke samme sikkerhetsnivå på hele tjenesten i og med at en eksponerer alt hele tiden en bruker er innlogget. Om LMSet hadde brukt en sterkere beskyttelse bare de delene av systemet som trenger denne beskyttelsen hadde Tor aldri kommet i dette uføret.
• I et system med Single Sign-on mellom tjenester er det spesielt viktig å skille mellom sikkerhetsnivåer og velge det som er riktig for tjenesten. Bruker en for høyt nivå og det kommer på avveie får man også samtidig tilgang til andre tjenester på samme nivå i SSO-systemet, som her søknadssystemet til videre opplæring, søknad til lånekassen og endring og innlevering av selvangivelsen.
• Ikke alle tjenester bør tillate Single Sign-on. Selv om det er mulig er det enkelte tjenester som ikke bør bruke SSO. En bør selvsagt benytte samme innloggingsmekanisme, men ikke nødvendigvis SSO.
• Global Sign-out er nødvendig! For selv om Tor trykket på logout-knappen i LMSet (som her for illustrasjonens skyld) ikke implementerte global sign-out så var han bare logget ut fra LMSet. I og med at nettleserprosessen overlevde fortsatte SSO-sesjonen å være gyldig. Så Ronny kunne uten videre gå tilbake inn i LMSet som Tor, eventuelt gå til andre tjenester som godtok SSO på samme sikkerhetsnivå.

Vel... Noen tanker sent på kvelden...