IT/IKT

Brev fra skyttergrava… eller sosiale medier og teknologiske sperrer

Mandag 17. januar 2011

I dag kom Jensen inn i klasserommet med et bredt glis om munnen. Han plasserte seg godt ned i stolen bak kateteret og så ut over klassen. – Før vi starter i dag vil jeg at dere skal vite at dere ikke lenger kan bruke Facebook på skolen. Sist onsdag bestemte kommunestyret at skolenettet skulle sperres for slike tullete nettsider og… Jensen så dramatisk på klokka som viste fem over ti. -… fra klokka ti null null ble Facebook sperret av IT-avdelinga. Nå åpner dere boka på side 342 og gjør oppgave fem til åtte. Si fra om dere trenger hjelp.

Jeg åpnet boka, men samtidig prøvde jeg å oppdatere Facebook-siden. Sant nok. Den sto bare og hang. Indikatoren snurret rundt og rundt til den etter et halvt minutt gav opp og viste ei feilmelding isteden for den kjente hvite og blå siden.

Med et lydløst fnys hentet jeg opp en søkemotor, skrev et par nøkkelord og fikk et utvalg av adresser tilbake. Det tok meg ti-tolv sekunder å finne hvor i browser-innstillingene proxyoppsettet var og etter en liten klipp og lim senere var jeg ferdig. Nytt forsøk på å oppdatere Facebooksiden. En kort liten snurr og siden oppdaterte seg og alt var tilbake som vanlig. Til slutt fyrte jeg av en lite e-post til de andre i klassen slik at de også kunne komme seg på.

 

Onsdag 19. januar 2011

Ikke overraskende ble mange av lærerne dritsure når de oppdaga at vi omgikk sperrene, men MatteTorbjørn bare smilte litt da han møtte meg i gangen. Jeg fikk vite av Tone senere at hun hadde sendt e-posten min til ham. Han hadde visst mumla noe om «The great firewall of China» på røkehjørnet. Jeg burde kanskje finne en måte å sende anonyme e-poster fra nå av.

Proxyen vår fungerte ikke lenger. De hadde fått den sperra den også. Men det var jo bare å finne noen andre. Ronny og jeg satte oss ned i langfri og lagde en lang liste over tilgjengelige proxyservere vi kunne benytte. Denne gangen sende vi en e-post fra en nyoppretta e-postkonto hos Yahoo.

De fleste ser ut til å være oppe igjen nå. Vi får se hva neste trekk blir.

 

Tirsdag 25. januar 2011

De fleste av proxyene våre fungerer ikke lenger. Jensen kunne fornøyd proklamere at kommunen hadde gått til innkjøp av et proxyliste-abonnement. Dette abonnementet gav kommunen kontinuerlig oppdaterte lister over åpne proxyer i hele verden og disse ble så sperra automatisk. Lurer litt på hva det abonnementet koster.

Uansett ser det ikke ut til å ta alle proxyene. De som er igjen er en smule trege, men de fungerer. Trine, Ronny, Lars og jeg har avtalt at vi skal møtes i kveld for å finne brukbare alternativer.

MatteTorbjørn ser ut til å ha gitt opp, men han smugtitter og trykker på mobiltelefonen ganske mye mer enn før. Mobil er greit nok det, men ennå er det mange andre muligheter.

 

Onsdag 26. januar 2011

Første friminutt i dag gikk med på å kopiere programvare over på minnepinner til de andre som ønsket det. I går kom vi frem til at vi måtte spre forsøkene våre utover i flere retninger så de ble vanskeligere å stoppe. Informasjon ble spredt til de andre i løpet av kvelden i går og nå kom en del med minnepinner for å hente ferdig konfigurerte programpakker.

I tillegg til ei ny proxyliste som nettverket ennå ikke sperret har vi nå flere proxyer satt opp på hjemmemaskiner hos elever i vår kommune og hos venner og kjente rundtomkring i landet. Til og med noen i utlandet.

Trine konfigurerte Tor-nettverk-programvare både for Windows og for Mac og mente dette var løsningen. Kommunen kunne jo ikke sperre alle tilfeldige IP-adresser på Tor-noder verden over. Tross alt. Dette var jo denne teknologien som hjalp iranere omgå landets sensur under valget i juni. I tillegg til å hjelpe oss selv ville vi nå kunne bistå folket i Egypt i deres kamp opprør mot overmakten.

Som en tredje rute har vi funnet noen gratis VPN-tjenester og broren til Trine hjalp oss med å sette opp en egen VPN-tjener hjemme på hybelen hans. Han har fiber og 100 mbit/s både opp og ned. Kanskje vi trenger flere slike etterhvert. Ferdig konfigurerte programpakker for dette ble også lagt inn på minnepinnene. Så har alle sammen litt forskjellige valgmuligheter.

 

Fredag 28. januar 2011

Bare en kort oppdatering. Virkemidlene våre fungerer utmerket ennå, men vi kan ikke hjelpe Egypt lenger. De kutta internett! Ingen internettruter er lenger tilgjengelig inn og ut av hele landet. Satelittelefoner og gamle modem fungerer ennå så diktatoren slipper nok ikke unna.

 

Onsdag 2. februar 2011

MatteTorbjørn er forbanna! Nå er alt sperret bortsett fra det som eksplisitt har blitt tillatt. Alle websider og alle porter vi brukte for å komme oss gjennom brannveggen er lukket. IT-avdelinga jobber på spreng for å få orden på den nye brannmuren som kan inspisere innholdet i alle pakker og vurdere om de skal tillates eller ikke før de sendes ut og inn av nettverket.

MatteTorbjørn er forbanna fordi han nå kjører «ingeniør-video» som han kaller det. Med overhead, plastark og tusjer prøver han å forklare hvordan en tangent kan illustrere i hvilken grad en graf endrer seg over tid bortover x-aksen. To-tre plastark oppå hverandre med streker i forskjellige farger. Simuleringsverktøyet han hadde forberedt undervisningen på var ikke en av de godkjente websidene og han måtte søke om å få det lagt til. Det ville ta noen dager.

Jensen var derimot rimelig fornøyd så det ut til. Dog… videokonferansen med dialektekspertene på NTNU ble ikke helt bra. Kvaliteten var en del dårligere enn vanlig med mye hakking og forsinkelser. Ikke helt bra når vi skulle få høre forskjellige dialekter live fra de som snakker dem.

Vi har nå gitt opp skolenettet og kommer til å gå over til mobiltelefoner. Vi kan legge de til som ekstra nettverk på PCene eller bruke dem direkte i smug.

 

Torsdag 3. februar 2011

Bård kom i dag med en liten bunke trådløse mobile bredbåndspakker. Faren hans synes det skolen driver med er helt høl i hue og i og med at han arbeider i bransjen hadde han mange «mobilroutere» liggende. Mange av oss har jo bredbåndspakker på mobilabonnementene våre og ubegrenset bruk for en månedlig kostand. Flere har også tvillingsim så vi ikke en gang trengte å gi fra oss mobiltelefonene.

I løpet av formiddagen har vi fått opp nok mobilnettverk til å dekke store deler av skolen. Diskret ligger de der i sekkene rundt omkring i klasserommene og tilbyr vanlige «sjulte» trådløsnett som PCene kan koble seg til. Vi må bare passe på at de har litt strøm. En som sitter på vindusrekka fungerer fint.

Mange lærere virker frustrerte. Trine passerte lærerrommet på vei til rådgiveren og det hadde vært høylytte diskusjoner der inne.

 

Mandag 14. februar 2011

Krigen er over! Sørli begynte timen med å si at de fleste sperrene som hadde blitt slått på nå var fjernet igjen. Hele klassen jublet høyt!

Men så sa han: -Mens vi nå har felles undervisning på tavla putter dere mobilen i sekken. Og Klapp igjen PCen. Dere har ikke vondt av å trene på litt håndskrevne notater heller…

 

Og til slutt, tilbake som meg selv…

Jeg har ingen sterke meninger for eller mot bruk av sosiale medier i  undervisning / utdanningen. Det er det nok andre som har mer kvalifisert kunnskap om enn meg. Det jeg har prøvd å vise her er at det å tro at en kan bruke teknologi for å sperre slik bruk ute fra skolen i beste fall bare blir et irritasjonsmoment og i verste fall er et stort ressurssluk og totalt bortkasta.

Ingen av teknikkene beskrevet her er ukjente for de teknologiinteresserte elevene (eller lærerene for den del) i skolen og det finnes nok enda flere muligheter enn de jeg har trukket rett ut av hodet her.

Noen elever og lærere vet nok om flere av dem enn andre, men spesielt i disse sosiale mediedager så er det nok at en person i en utvidet sosialt nettverk kjenner til dem. Nettverkene er i dag globale og informasjon sprer seg som ild i tørt gress når det er et «behov» som skal dekkes.

Det litt morsomme oppi dette er at det snakkes en del om «gamification» i utdanningen i dag; hvordan en kan bruke konsepter fra spillverdenen for å få elever til å lære bedre. Og med denne kampen mellom elever og lærere som ønsker å benytte sosiale medier og de teknologiske sperrene som dukker opp etterhvert har vi definitivt et spill:

  • Mål: Komme seg på nett og benytte sosiale medier
  • Utfordring: stadig nye teknologiske sperrer som må overvinnes
  • Samarbeid/konkurranse: Elevene både samarbeider om å finne løsninger og det går en intern konkurranse om å finne nye metoder for så å spre dem til andre

Så lenge det bare er snakk om teknologiske sperrer vil nok jeg vedde på at elevene vinner. Samtidig lærer de seg nok mye mer om teknologi og hvordan de omgår systemet enn de fleste av dem noen sinne ville ha gjort ellers… Kanskje ikke akkurat det vi ønsker å lære bort da, men…

 

Illustrasjonsfoto: Park Public School Grade 1 1937 by Special Collections Toronto Public Library. Public Domain

Diskusjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s